Min venninne Ellen og jeg har brukt lørdag formiddag til bunadsbrodering. Dette er altså seriøs syklubb, formålet er å brodere, men vi får skravlet om løst og fast mellom plattdøm og kontursting. Syklubb er genialt.
Etter at jeg startet på stakken har det gått radig fremover, synes jeg. Den øverste rekken med rosa blomster er ferdig, og jeg er godt i gang med rad to der det er gule tulipanlignende blomster og røde blomster. Men etter noen timer må jeg ta pause. Det er anstrengende å konsentrere seg i mange timer.
Det mest fascinerende er å dampe det broderte motivet. Farger og sting legger seg pent, det blir rett og slett fint. Så hvis jeg undrer om noe er brodert pent nok, klipper jeg ikke opp noe før etter jeg har dampet det.
Bunadsbroderi 