Jeg har alltid lært at det viktigste er å ha tråden på sammen side gjennom hele motivet. Det er vel og bra, men når jeg sitter og broderer ser jeg tydelig denne forskjellen.
Kan det ha noe å si om tråden ligger nær meg eller fra meg? Jeg vet at jeg liker å ha tråden fra meg, slik at nåla er synlig. Nå prøver jeg motsatt, jeg lar tråden ligge nærmest meg. Og plutselig endrer stingene seg og får disse fine hakkene.
I mønsterstrikking har vi det som kalles dominant farge. Jeg husker en gang jeg strikket en genser med mye vertikale striper med to farger og en maske med hver farge. Jeg fikk så mange ulike uttrykk, det ble ikke pent. Senere har jeg lært at jeg nok har byttet hvilken farge jeg har hatt på fingeren og hvilken jeg har kastet over. Spørsmålet er om det er det som er svaret på konturstingenes forbannelse?
Jeg synes i alle fall at det blir penest når tråden ligger mot meg!
Bunadsbroderi 