I dag var det tungt å hente fram broderiet. Jeg syr den femte like blomsten. Det er ikke kjedelig, det er ikke det. Men den første «forelskelsen» er over. Min glede over å få til å brodere har gitt seg. Nå gjelder det å holde ut.
Jeg vet at jeg kan jobbe mot et mål og nå det. Det kjente jeg på da jeg krysset mållinja på New York Marathon i 2010. Stoltheten over å ha klart å holde ut. Trent i regn og sol, på dager der kroppen har protestert og dager der alt var lett. Jeg klarte å gjennomføre og vant over meg selv.
Det er nok disse egenskapene jeg må hente fram igjen, hvis målet om å ta på egenbrodert Grafferdrakt til 17. mai 2019 skal stå ved lag.
Hva motiverer meg? Jeg har merket meg at hvis jeg damper et ferdig motiv og er fornøyd med jobben, da er det lettere å starte på et nytt motiv.
Jeg synes også det er motiverende å gjøre ett og ett motiv ferdig, framfor å brodere én og én farge.
Så, å skrive dette blogginnlegget er vel også for å «slippe» å brodere. Nå er det ingen vei utenom, jeg får fortsette å brodere. Og det går framover! Jeg er straks ferdig med alle de små motivene på del én. Når småmotivene er ferdig er planen å sy de samme motivene ferdig på del to av stakken, før jeg begynner på det store motivet som løper hele veien nede på stakken.
Men nå -i brodering igjen!
Bunadsbroderi 