Etter å ha slitt litt med motivasjonen kullkastet jeg planen om å brodere de små motivene på begge delene av stakken først, før jeg begynte på det store broderiet. Dermed kom sygleden tilbake.
At det kan være så gøy å brodere blader og plattsøm! Men det er det. Sikkert fordi det er noe nytt. Tulipaner med fire farger er krevende synes jeg. Når jeg ser på bildet jeg fikk med bunadspakken er ikke mine tulipaner så dårlig. Og igjen, hva er egentlig bra nok?
Men selv om jeg har kastet meg over det store motivet er jeg enda ikke klar til å brodere gitter, på grafferdrakten er det tre ulike typer. Vi lærte teknikken på broderikurset. Og viktigste hjelpemiddel er broderiramme slik at stoffet blir stramt. Gitter er vanskelig. Jeg må brodere litt mere mot i meg selv før jeg prøver.
Jeg husker ennå en episode for mange år siden der en dame så på en bunad som var brodert og skulle monteres, og vedkommende kommenterte broderingen som åpenbart ikke holdt mål. Det var spesielt gitteret som var skjevt. Jeg husker jeg nikket og var enig i kommentarene. Det var før jeg selv kom på tanken om å brodere min egen bunad. Dere som aldri har brodert, dere skulle bare visst hvor fælt det er å stille ut eget arbeid til alles påsyn.
Nå er det altså jeg som risikerer samme type kommentarer. Det overlever jeg, kjenner jeg, for det er mitt verk. Og jeg kjenner stoltheten over å se motivet få farge og liv under mine fingre. Heia meg!
Bunadsbroderi 