Søndag 3. mars klokken 12.23 satte jeg det siste stinget i stakken til min grafferdrakt. Tre dager seinere gjorde jeg ferdig det som gjensto på veskedelen. I dag la jeg de to stakk-delene ut over spisebordet. Det var praktfullt!
Selvskryt skal man alltid høre på, det kommer fra hjertet, heter det. Men ja, når jeg står over stakken som ligger utover spisebordet og ser på broderiene, så er det bare vakkert. Nydelig, rett og slett.
Egentlig tok jeg frem stakken for å fjerne hundehår og støv og dampe begge delene. Men så var det plutselig slutt på limpapiret på klesrullen, så da ble det verken støvfjerning eller damping i dag. Nå bare gleder jeg meg til å få stelt stakken. Til å se hvor fint det kan bli. Men ikke i dag. I dag bare nyter jeg synet.
Jeg har altså brukt ganske nøyaktig to år på å brodere grafferdrakten. 1. februar 2017 skrev jeg min første blogg. Men egentlig har jeg brodert på bunaden mye mye lengre. Ferdig påtegnet stoff ble innkjøpt i 2012 fra Heimen på Lillehammer og jeg satte i gang med freidig mot. Men vakkert ble det ikke, så jeg innså fort at slik kan jeg ikke fortsette. Og la bort hele prosjektet. Helt til jeg i 2017 kom meg på broderikurs.
De siste stingene på stakken ble brodert med vemod. Det har vært så gøy! Så spennende! Så lærerikt! Og nå er det slutt. Jeg tenker faktisk på hva jeg skal brodere nå. Men først skal jeg på kurs for å montere bunaden. Kurset starter i april, så nå ser det faktisk ut til at jeg får ny bunad i 2019. Første gang jeg skal bruke den er i bryllupet til min datter. Jeg gleder meg!
Bunadsbroderi 