Jeg hadde aldri trodd jeg kom til å gjøre det igjen. Men nå sitter jeg med første stakkdel til en ny Grafferdrakt i fanget. En ro har senket seg. Ikke visste jeg at brodering er så avslappende.
Jeg husker vemodet da jeg i mars 2019 avsluttet broderingen til det som skulle bli bunad til meg selv. Og stoltheten selvsagt over å ha holdt ut å brodere alt.
Det er ingen tvil om at Grafferdrakten er en av de norske bunadene med mest broderi. Motivasjonen den gangen var å kunne delta i bryllupet til min datter i egensydd Grafferdrakt, både brodert og montert.
Det var en stolt dag å overvære vielsen til min skjønne datter, i egensydd bunad.
Men nå sitter jeg her på hytta med ny Grafferdrakt å brodere. Det er min mor som skal få ny bunad til 80-års dagen i 2023. Så det er bare å henge i.